Det er alarm, på vegne av vanvittig mange

…babyer. For nå skal de nyfødte få alarm. Hvorfor skal de få det? For å unngå  kidnapping, forveksling eller tyveri.

Akershus universitetssykehus er første sykehus i Norge som investerer i babyalarmer, i følge sykehusets internavis. Med en liten identitetsbrikke festet til ankelen sin, samt en personlig brikke hos mor, blir den lille sikret. Hvis fremmede flytter barnet ut av en viss radius eller forsøker å fjerne alarmen, går alarmen og dørene låses. Det er Securitas Systems som utstyrer sykehuset med det radiobaserte systemet, med RFID-brikker som identifikasjon.

La oss være ærlige. Kidnapping  av nyfødte baby er ikke et stort problem i Norge. Et kjapt nyhetssøk bringer bare én flere år gammel sak fra Fylkessykehuset  i Haugesund, heldigvis med happy ending. Men har vi egentlig råd til å la være? 

- Jepp, sier ledelsen på Stavanger universitetssykehus. –Dette trenger vi ikke.

 

Og om de så hadde hatt pengene, ville de i hvert fall ikke brukt de på et babyalarmsystem.

- Det er trygt å være pasient på SUS, enten du er baby eller gammel, kan nemlig informasjonssjef Elisabeth Schanche fortelle rogalandsavis.no.

 Inntil det ikke er det lenger.

- Bø, sa legen. Pip, sa jeg.

Det var på tide med den daglige legevisitten. En streng mann med to sykepleiere på slep marsjererte inn i sykehusværelset. Deretter fulgte en oppramsing av ord jeg aldri hadde hørt. Påfulgt av spørsmål jeg ikke kunne svare på. I det jeg kom på hva jeg egentlig ønsket å spørre om, var imidlertid visitten over. Legen tok helomvending og forlot værelset. Normale sosiale kodeutvekslinger som for eksempel ”ha det”, lå ikke for ham.

I juni i fjor fikk jeg verdens skjønneste baby med påfølgende verdens grusomste brystbetennelse. Ti drøye dager innlagt på sykehus med nålstikking, massasje og torturundersøkelser, samt avslutningsvis innsettelse av dren med jevnlige skyllinger og stell. Verre enn fødselen – rett og slett.

Ved Voss Sykehus har de derimot skjønt det. Kirurgisk post 1 på Voss Sykehus har i en prøveperiode gjennomført daglige skjermede møter mellom pasient og lege. Eller pasientvisitt, som vi også kan kalle det. Pasientene har møtt lege og sykepleier alene for å gi og motta informasjon om såvel sykdom, som behandling. Nevnte noen diskresjon?

- Pasientene har fylt ut spørreskjema, og tilbakemeldingene viser at pasientene ser store fordeler ved å organisere visitten på den nye måten, skriver Avisa Hordaland.

Selv om legevisitten innledningsvis skremte vettet av meg, ble den snart the “laugh of the day” for meg og min kjære. De var fulle av gammeldags autoritetskultur, mot det parodiske - og ikke minst – de var irrelevante. Det jeg trengte var å få en prat som pasient på egne premisser og under fire øyne. Andre sykehus som vil ta en Voss?

Vil du vite om naboens tarmslyng?

Mange vil mene det er ”on a need-to-know basis” – og knapt nok det. Google vil derimot gjerne ha stoff om naboens lidelser. Cleveland Clinic har nemlig inngått et samarbeid med Google om en lukket elektronisk tjeneste for pasientjournaler. 1 500 til 10 000 pasienter fra Cleveland Clinic har allerede takket ja til å overlate sine mest private opplysninger i søkeverktøy-selskapets hender. Med rett passord kan disse pasientene bruke mail og gjøre søk, samtidig som de sjekker hvilket år de foretok brokkoperasjonen. Hvordan i all verden gikk de med på dette?

Vi undres selvfølgelig når DVD-Jon, VHS-Lars og de andre i gjengen vil finne hacken og godte seg med stor helsepornografi. Om dine mest sensitive opplysninger ligger frittsvevende på nett, kan hverdagen bli relativt slitsom. Tenk deg at din fremtidige arbeidsgiver diskvalifiserer deg fra drømmestillingen etter en snei innom Google for å telle antallet sykedager. Forsikringsselskapet ditt lar kyssesyken, som slo deg ut en måned i tenårene, utgjøre spikeren i kisten for å tegne livsforsikring. Regjeringen finner ut at du har spist for mange lykkepiller til å bevege deg fritt på gaten, med muslimsk bakgrunn i tillegg, blir du klassifisert som en trussel for rikets sikkerhet. Daten din fordunster etter en surf på din genitale sykdomshistorikk, og så videre, og så videre.

Skeptisk
Denne vennlige kostnadsfrie gest fra verdens absolutte nettsøk-ener gjør oss dessuten mistenksomme. Vi lukter fremtidig salg av nettannonser til markedsførere med litt for treffsikker og litt for privat informasjon om konsumenten. Og teknologibransjen representerer ikke akkurat kontinuitet på eiersiden. Er det helt utenkelig at Google går over på nye hender? Eventuelt blir delt opp i ulike selskaper med noen deler av virksomheten solgt eller lagt ned og noen av de opprinnelige oppgavene, som for eksempel å være hotell for pasientjournaler, glemt? At de engang rådende retningslinjene blir veiledende, og at noen glemmer å oppdatere på sikkerhetssiden? Det er mulig resonnementet blir mye fri fantasi. Også private selskaper følger lover og regler.

Fra min mave roper likevel en liten stemme: Minside.no. For jeg vil gjerne ha tilgang på journalmappa mi, men på det offentliges servicekontor på nett. Så får det heller gå noen lysår før Fornyings- og administrasjonsdepartementet får pasientjournalene sikkert og trygt på nett. For naboens journal vil jeg ikke se noe til. Så hold tarmslyngen Deres for Dem selv.

Vil Ullevål sykehus slenge seg på samme type samarbeid?