Lærer statsråder aldri?

I likhet med de fleste andre PR-byråer, er medietreninger noe vi avholder med jevne mellomrom for næringslivsledere og andre som kan komme i situasjoner der de blir intervjuet i media. Dette er kurs som strekker seg over flere timer, men i praksis kan de summeres opp med to ord: Snakk sant!

Det er bare noen måneder siden Manuela Ramin-Osmundsen ble drevet fra skanse til skanse i medienes jakt på hva som var sannheten i forholdet hennes til Ida Hjort Kraby, en sak min kollega Marius Eriksen skrev om her. Det endte til slutt med at barne- og likestillingsministeren måtte gå av. Det som i utgangspunktet var en liten sak om å tilhøre samme vennegjeng ble blåst så til de grader opp at Ramin-Osmundsens omdømme er skadet i flere år. Hadde hun derimot fortalt hele historien første gang, ville den antagligvis vært ferdig før den hadde begynt, men med et annet utfall.

En skulle tro medlemmene i den samme regjeringen lærte av den typen feil, men den gang ei. Nå er det olje- og energiminister Åslaug Hagas tur. Først var det rot i forhold til bruk av konsulenter, så var det en ulovlig oppsatt brygge, og nå har hun visstnok brukt stabburet sitt til noe annet enn å tørke kjøtt. Alt dette er selvfølgelig mat for medier som er sultne på forsommeragurker. Jeg tror heller ikke noen av disse sakene i seg selv ville vært nok til å svekke Hagas tillit vesentlig, men slik utviklingen går nå, så tviler jeg på at Haga sitter i regjering når fellesferien begynner og jordbærprisen sniker seg ned mot en tier.

Omdømme og tillit er noe det tar lang tid å opparbeide, men som kan rives ned i løpet av noen sekunder. Det er derfor vi rådgir alle våre kunder om å fortelle sannheten. For uansett hvor tvilsom den er, så er det å bli tatt på fersken i å lyve enda verre.

Oppdatering: 20. juni offentliggjorde Haga at hun går av som minister og partileder.

Digital katastrofehåndtering

I Norge er vi heldigvis skånet for de store naturkatastrofene som tar tusenvis av liv (bank i bordet!), men når det først går et jordskred, eller flere mål med sørlandsnatur svis av i en skogbrann, er det to ting den politiske opposisjonen og mannen i gata savner:

1. Informasjon om hva som skjer
2. Engasjement fra myndighetene, fortrinnsvis på regjeringsnivå

Norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner har mye å lære av for eksempel amerikanske Røde Kors, som bruker en rekke gratis, men stabile, tjenester for å holde befolkningen informert om hvordan de jobber. Rex Hammock har skrevet et strålende blogginnlegg om dette, som vi mener det er verdt å oversette og videreformidle. Amerikanske Røde Kors begynte med denne typen kommunikasjon i det små under orkanen Katrina, og har utviklet den via skogbranner i California til de siste ukers flom i Iowa.

Slik kommuniserer amerikanske Røde Kors:

1. En nettside på WordPress: Red Cross kaller det sitt Online Newsroom, men i praksis er dette en blogg. WordPress.com, som også GCI Communiques blogg er bygget på, er både stabil og gratis, og dermed svært godt egnet til å sette opp nettsider raskt. I tillegg kan plattformen takle høye besøkstall uten å få problemer.
2. Flickr: Red Cross har en konto på bildedelingstjenesten Flickr, og oppretter egne album for hver katastrofe, som for eksempel dette fra flommen i Midt-Vesten.
3. Google Maps: En enkel “My Maps”- løsning viser hvor amerikanske Røde Kors til enhver tid jobber med katastrofer.
4. RSS: Red Cross sender sine nyhetsstrømmer via FeedBurner, så interesserte kan få ferske oppdateringer direkte til sin RSS-leser. Her er for eksempel nyhetsstrømmen for Iowa. Listen over tilgjengelige strømmer finnes lett tilgjengelig på høyresiden i bloggen.
5. Slide.com: Presentasjoner fra katastrofeområder blir lagt ut på Slide.com, som for eksempel denne, som tar for seg flomskader i Indiana.
6. YouTube: Med en konto på YouTube kan Red Cross legge ut ferske videoer fra katastrofer. Disse kan også kobles direkte opp mot bloggen.
7. Twitter: Du kan følge @RedCross på Twitter, og dermed få korte, men øyeblikkelige statusrapporter. Dette gir også mulighet for folk til å følge utviklingen via mobiltelefon.

Dette er definitivt ideer som kan videreutvikles, men det er et skritt i riktig retning i forhold til å bedre kommunikasjonen under katastrofer. Vi venter i spenning på å se når for eksempel Kirkens Nødhjelp, Sivilforsvaret, eller kanskje til og med Forsvaret, tar i bruk denne typen tjenester.

Hjelp oss å finne det beste norske ordet for “Community Manager”

I vår sak “Hvem blir Norges første webtalsmann?” i går tok vi for oss rollen som “community manager”, som vi fritt oversatte til “webtalsmann”. Selv etter en heftig debatt på kontoret om akkurat denne oversettelsen klarte vi ikke å bli enige, så vi havnet på en grei middelvei med nettopp “webtalsmann”.

Men etter at Kristine Lowe skrev et innlegg til denne saken, der også hun stilte spørsmålstegn ved at “webtalsmann” var det rette ordet å bruke, og hvor hun synes det peker mer mot tradisjonell enveiskommunikasjon enn dagens dialogbaserte kommunikasjon, ble det veldig klart for oss. Vi kan ikke slå oss til ro med “webtalsmann” lenger.

Dere bestemmer
Hva er det beste norske ordet for “community manager”? Vi tenkte at vi først får inn så mange forslag som mulig i dag, så stemmer vi i morgen. Deretter utfordrer vi Språkrådet.

Vi kan ikke tilby hverken penger eller fruktkurv til vinnerforslaget, men en stor porsjon anseelse, respekt, autoritet, heder, honnør, kred og kudos skal vi sørge for.

Bli med og utvid det norske språket! Bruk kommentarfeltet flittig.

Hvem blir Norges første webtalsmann?

Er du i ferd med å utdanne deg og vil ha en jobb for fremtiden? Da tror flere av oss i GCI Communique at en kombinasjon av kommunikasjonsfag og kjennskap til nettkultur vil være et godt tips.

I USA har rollen som “community manager”, som vi fritt oversetter til webtalsmann, tatt av de siste årene. Personligheter som Lionel Menchaca fra Dell (en kunde av vårt moderselskap GCI Group globalt), Connie Bensen i ACDSee og Jeremiah Owyang i Forrester Research, er bare tre personer som er med å forme samtalen på nett. Alle disse opererer med fullt navn, men er likefullt ansatt på heltid for å representere sine arbeidsgivere.

Av frykt for å tråkke noen på tærne, har jeg enda ikke sett noen slike personligheter i Norge, og jeg er spent på hvilket børsnoterte selskap som er det første som ansetter en dedikert person som lytter, påvirker og engasjerer i samtalene på nett. Ja, jeg er fullt klar over at Opera har sitt eget samfunn, MyOpera.com, med mer enn en million medlemmer, og gjengen i NRK Beta er både innovative og godt synlige, men så vidt jeg vet har ingen norske selskaper ansatt en person som aktivt kommenterer i fora, følger med på blogger og administrerer grupper på Facebook på vegne av et selskap.

Er det noe som er helt sikkert, er det at det snakkes om norske bedrifter i nettsfæren. Men tar bedriftene denne samtalen på alvor? Som så ofte nevnt er første skritt i en digital strategi å lytte, både til hva samtalene dreier seg om, men også hvor samtalen føres, hvem som deltar, og hvordan språket er. Norske bedrifter vet at det snakkes om dem, men det virker som de er usikre på hvordan de skal takle denne samtalen.

Jeg vet at minst ett stort norsk selskap har begynt å snuse på en slik ansatt, men spørsmålene er mange. Hvilken avdeling skal en slik stilling tilhøre? Hvem skal personen rapportere til? Hvor stor grad av frihet skal stillingen ha? Hvordan skal informasjonsplikten i forhold til for eksempel Oslo Børs ivaretas?

Vi i GCI Communique følger denne utviklingen tett, og kommer gjerne med råd til bedrifter som enten ønsker å få bedre oversikt over samtalen eller som vurderer å ansette en dedikert webtalsmann.

Oppfordrer Jens Stoltenberg til nettengasjement

I dagens utgave av Dagbladet oppfordrer journalist Bente Kalsnes Jens Stoltenberg til å kaste seg ut i nettsamtalen, og sitert i saken er GCI Communiques seniorrådgiver Marius Eriksen.

Flere ganger siden vi startet denne bloggen har vi etterlyst større engasjement på nett fra staten, kommuner og politikere. Det er nettopp dette Dagbladet tar opp i sin sak i dag også, og nevner Sveriges utenriksminister og ivrig blogger Carl Bildt og den britiske statsministeren Gordon Brown, som nylig opprettet sin egen Twitter-konto.

Marius legger ikke overraskende vekt på hvordan bedrifter og offentlige institusjoner bør gå frem for å få oversikt over hva som skrives om dem i nettsfæren. Å lytte er første skritt i GCI Communiques strategi, noe også Marius fokuserer på. Det er ikke sagt at alle selskaper eller politikere bør blogge, men alle bør vite hvem som skriver om dem, og hva de skriver. Først deretter kan de bestemme seg for hva de skal gjøre videre. Dette er temaer vi både har snakket om med mange kunder og skrevet om her på bloggen, og noe vi kommer til å fortsette med.

Gjøre selv, når det passer meg

Siterer vi en toåring i sin verste trassalder? Eller er det sjefspsykopaten vi har fått i tale? Ingen av delene. Det dreier seg om kunnskap om det moderne mennesket i en digital tidsalder. For å ta et eksempel. Det viser seg at halvparten av de som slutter å røyke på slutta.no er røykfrie, før det har gått en måned. Hvorfor?

1. Folk vil ordne selv.
   Ovenfraogned-beskjedens tid er over. Alle vet at det er usunt å røyke. De som eventuelt slutter på kommando, tilhører en svært liten og utdøende selvreduksjonistisk krets.
2. Folk vil delta.
   Det spøker for den klassiske holdningskampanje-annonsen. Et ferdigspikret budskap som roper mot massene i farger og tekst, uten mulighet for at publikum kan kommentere eller gi et tilsvar i skriftlig, lyd- eller bildemessig form. Eventuelt skrive sin egen blogg.
3. Folk vil gjøre det, når det passer for dem.
   Stengte dører er ikke noe for dagens menneske. Da går vi heller på nett. 24-timerstjenester er en varm velkomst til alle som ikke har tid til – eller ikke vil delta i klamme gruppesamtaler på offentlige kontorer. Ikke minst fordi røykesuget har en tendens til å komme oftere enn en kurskveld i  uken.

På slutta.no finner røykeren et eget univers, hvor han eller hun kan logge seg på, skrive av seg røykesuget i egen dagbok eller i debatt med andre og teste eget motivasjonsnivå. Røykeren kan også tipse en venn om tilbudet og se egen røykestopp heve ”sparte røykekroner”-søylen på forsiden. Helt til røykeren ikke trenger nettstedet lenger og finner et nytt sted – som røyker eller ikke-røyker.

Jeg begynner i Norges mest spennende PR-byrå

I dag meldte jeg overgang fra jobben som informasjonsleder i Opplysningskontoret for kjøtt til GCI Communique.

Norske bedriftsledere og mange norske kommunikatører har ennå ikke tatt inn over seg at vi er på vei inn i en ny tidsalder på internett. Foreløpig er de bekymret over at ungdommen flykter fra TV, og om vi kommer til å lese nyheter på nettet eller i en papiravis i fremtiden. Disse bekymringene burde i seg selv være nok til at budsjettene bør flyttes fra reklame og over på PR. Digital PR kan være spesielt effektivt.

Disse endringene er likevel bare starten. De som vinner kommunikasjonskampen er de som tør å ta med kundene sine på en personlig dialog, og som er villige til å lytte og agere på det de får høre.

I tillegg må de som vil lykkes i fremtiden finne frem kunnskapen og kunnskapsfolkene i bedriften, og tilby nyttig kunnskap og nyttige digitale verktøy til forbrukerne.

Det nytter ikke å grave seg ned lenger. Innen to til tre år vil vi se et markert skille mellom de som lykkes og de som har feilet i det nye mediemarkedet.

Dette er en utfordring det var umulig å si nei til. GCI Communique har som uttalt mål å være det beste fagmiljøet på Digitale Media Relations (DMR), en ny fagretning innenfor PR. Med min erfaring fra digitale strategier og forbruker-PR hos Opplysningskontoret for kjøtt kan vi tilby kundene våre unike kommunikasjonssløsninger.

En jobb i GCICommunique kommer til å bli den mest spennende PR-arbeidsplassen de neste årene. Jeg er heldig som får være med fra starten.

Lurer du på noe eller ønsker et bilde, kontakt meg på mobil 930 53 555 eller e-post: tt@gcic.no

Tilgjengelighetens pris

Med 10 megabit rett i veggen, trådløst nettverk og et utall mobiltelefoner, er tilgjengeligheten komplett. Også på vidda. I år var vi på påsketur med venner som har bygget seg hytte med alle fasiliteter som tenkes kan. Fantastisk deilig. Her går vi ikke glipp av en eneste ting. Ferske nyheter hver dag, mail tilgjengelig hele tiden – også i skiløypa, for man har da mobiltelefon med e-post må vite – kontakt med omverdenen og ikke minst jobben.

På hytta har de et skikkelig værbarometer som forteller, ikke bare om gradene utenfor hytteveggen, men også hvor kaldt eller varmt gradene oppleves, vindstyrke, fuktighet og you name it. Omtrent nok til å gjøre Kristen Gislefoss misunnelig.

Tilbake til tilgjengligheten. Med all verdens kommunikasjonsutstyr er det bare en selv som kan sette grenser for egen tilgjengelighet. Samtidig som det er en frihet, det å kunne jobbe når som helst og hvor som helst, kan tilgjengeligheten også til tider oppleves som et press og stress. Burde jeg logge meg på nå? Forventer noen noe av meg – hele døgnet – eller er det ok å ta en pause og skjerme seg ? For det er det dette handler om. Å skjerme seg. Alle har behov for å koble helt ut fra tid til annen, og det ansvaret er det kun vi selv som kan ta. Oppdrar du kontaktene dine til å vite at du bestandig er tilgjengelig, vil de også kreve mer av deg.

Ingen påske uten en småulykke. Minstemann i familien, en nysgjerrig ettåring som så vidt har lært å gå reiser seg opp og støtter seg på en glovarm peis. Ulykken var et faktum. Vi forsøkte å kjøle ned som best vi kunne men stakkaren skrek og skrek. En lur sjel kom på å ringe til Røde Kors. Vi var jo på fjellet. Og mannskapet innfant seg på hytta bare fem minutter senere. Og fem minutter etter det kom legen. Før vi visste ordet av det befant vi oss i en ambulanse på vei til Drammen sykehus for nærmere sjekk. Og heldigvis gikk det veldig fint. Omfanget av 2. gradsforbrenningen ble kraftig redusert og lillemann har det fint. Til tross for at det ikke var en livstruende ulykke var vi veldig glade for mobiltelefonen den dagen.

Takk og pris for tilgjengeligheten!

En utenriksminister, en dagligvarekjede og GCI Communique

Vi i GCI Communique er ofte skeptiske til målinger og kåringer, men når vi selv kommer på en finfin tredjeplass på listen over Nordens mest populære WordPress-blogger, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å hvertfall videreformidle dette. Og vi er i godt selskap. Listen til svenske WordPress Magazine toppes av den svenske utenriksministeren Carl Bildt, og følges deretter av dagligvarekjeden Konsum. Norske Ars Ethica tar plassen bak oss, og dermed kan vi slå oss på brystet og si vi er Norges mest populære WordPress-blogg.

Her er listen til WordPress Magazine:

1. Alla Dessa Dagar - En Utrikesministers Vardag Och Verklighet
2. Konsum - Historier från en närbutik
3. GCI Communiques blogg - Ny PR i en ny verden
4. Ars Ethica - tanker om etikk, religion og vitenskap
5. the real mymlan - mymlan försöker fortfarande förstå…

Når skrytet nå er unnagjort er det på sin plass med noen “disclaimere”. WordPress Magazine sier lite eller ingenting om hvordan, når eller på hvilket grunnlag listen er satt opp, og det skulle vi gjerne visst. Ja, vi har hatt bra bruk de siste ukene, spesielt etter vårt siste innlegg mandag før påske, med mer enn 1.600 treff på en dag, og har WordPress Magazine gjort sin måling denne dagen, har vi hatt flaks.

Uansett er vi stolte over å være på listen, og ønsker herved både Carl Bildt, de ansatte i Konsum og resten av bloggosfæren en riktig god påske.

Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man når det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vår egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak “Hjelp! Barnet mitt er på nett”. Kommentaren fra “j b”, skrevet ved halv to-tiden på natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var “din syke, syke jævel” og jeg var kun noen nanosekunder fra å slette hele det lange innlegget. Det “j b” har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler på om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men så var det dette med sensur og åpenhet da. Vi har tidligere stilt spørsmål om innhold på nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det “j b” skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt å la kommentaren stå inntil videre, i det minste til det kommer store protester. Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til “j b” (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men på den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det å ha forskjellige standpunkter og å delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?