140 tegn som endret alt

Kjært barn har mange navn. Å kvitre, skjelve, pipe, beve, erte, spøke eller tøyse med. Eller i presens partisipp - fnisende, kvitrende, dirrende, skjelvende, messende. 140 tegn eksakt! Den norske forklaringen av det engelske ordet “twitter” i norsk ordbok. Tilfeldig? Neppe!

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: “…de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk.” Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg “Tanker fra en 1000-twitter“: Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!

En utenriksminister, en dagligvarekjede og GCI Communique

Vi i GCI Communique er ofte skeptiske til målinger og kåringer, men når vi selv kommer på en finfin tredjeplass på listen over Nordens mest populære WordPress-blogger, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å hvertfall videreformidle dette. Og vi er i godt selskap. Listen til svenske WordPress Magazine toppes av den svenske utenriksministeren Carl Bildt, og følges deretter av dagligvarekjeden Konsum. Norske Ars Ethica tar plassen bak oss, og dermed kan vi slå oss på brystet og si vi er Norges mest populære WordPress-blogg.

Her er listen til WordPress Magazine:

1. Alla Dessa Dagar - En Utrikesministers Vardag Och Verklighet
2. Konsum - Historier från en närbutik
3. GCI Communiques blogg - Ny PR i en ny verden
4. Ars Ethica - tanker om etikk, religion og vitenskap
5. the real mymlan - mymlan försöker fortfarande förstå…

Når skrytet nå er unnagjort er det på sin plass med noen “disclaimere”. WordPress Magazine sier lite eller ingenting om hvordan, når eller på hvilket grunnlag listen er satt opp, og det skulle vi gjerne visst. Ja, vi har hatt bra bruk de siste ukene, spesielt etter vårt siste innlegg mandag før påske, med mer enn 1.600 treff på en dag, og har WordPress Magazine gjort sin måling denne dagen, har vi hatt flaks.

Uansett er vi stolte over å være på listen, og ønsker herved både Carl Bildt, de ansatte i Konsum og resten av bloggosfæren en riktig god påske.

Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man når det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vår egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak “Hjelp! Barnet mitt er på nett”. Kommentaren fra “j b”, skrevet ved halv to-tiden på natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var “din syke, syke jævel” og jeg var kun noen nanosekunder fra å slette hele det lange innlegget. Det “j b” har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler på om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men så var det dette med sensur og åpenhet da. Vi har tidligere stilt spørsmål om innhold på nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det “j b” skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt å la kommentaren stå inntil videre, i det minste til det kommer store protester. Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til “j b” (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men på den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det å ha forskjellige standpunkter og å delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?