Kjøper du deg god samvittighet?

Det brukes milliarder av kroner i Norge for å kjøpe seg god samvittighet, og da tenker jeg ikke på alle støttemedlemmene i Sats og Elixia. Jeg tenker på alle pengene som brukes på markedsundersøkelser, kundetilfredshetsmålinger, spørreundersøkelser og kundesentre. I følge Norsk Markedsanalyse Forening omsatte analysebransjen i 2006 for 800 millioner kroner. Med samme årlige vekst som tidligere bør de bikke milliarden i løpet av året. I tillegg brukes det mye penger  på kundesentra hos mange store og kjente bedrifter i Norge. Min påstand er at dette i stor grad avlatspenger.

Det er viktig å kjenne kundene og å vite mye om målgruppene sier du? Helt enig. Men, for det første er ikke bedriftene spesielt flinke til å bruke dataene. Hvor mange er det som systematisk bruker klagene til kundesenteret til produktutvikling, publisering på Internett eller til dialog med omverdenen?

For det andre, og det er det viktigste, anonym innhenting av data fra anonyme forbrukere, fritar bedriften fra å snakke direkte med kundene sine.  Er de redde for kundene? Begynner bedriftene å se seg litt rundt, så snakkes det allerede i dag masse om dem på nettet, for eksempel på blogger, diskusjonsfora og Facebook. Dette er en gullgruve av tilbakemeldinger til bedriften om hvordan de skal få et bedre forhold til kundene sine. De har faktisk mulighet til å snakke med dem direkte, hele tiden.

Moderne forbrukere vil bli tatt på alvor og lyttet til. Det koster selvfølgelig tid og ressurser å være tilstede i samtalen på nettet. Men jeg er sikker på at det er en god investering i det bedriften faktisk lever av, kunden! Og at det finnes penger er det vel ikke tvil om. Det er ingen grunn til å betale tiende til analysekirken uten grunn.

Dessuten tror jeg at bedre kjennskap til kunden også vil gjøre deg til en bedre og smartere innkjøper av analysetjenester. Hvorfor skal de sitte med all kunnskapen om bedriften din?

Kan vi lette samvittigheten din på en bedre måte?

Jeg begynner i Norges mest spennende PR-byrå

I dag meldte jeg overgang fra jobben som informasjonsleder i Opplysningskontoret for kjøtt til GCI Communique.

Norske bedriftsledere og mange norske kommunikatører har ennå ikke tatt inn over seg at vi er på vei inn i en ny tidsalder på internett. Foreløpig er de bekymret over at ungdommen flykter fra TV, og om vi kommer til å lese nyheter på nettet eller i en papiravis i fremtiden. Disse bekymringene burde i seg selv være nok til at budsjettene bør flyttes fra reklame og over på PR. Digital PR kan være spesielt effektivt.

Disse endringene er likevel bare starten. De som vinner kommunikasjonskampen er de som tør å ta med kundene sine på en personlig dialog, og som er villige til å lytte og agere på det de får høre.

I tillegg må de som vil lykkes i fremtiden finne frem kunnskapen og kunnskapsfolkene i bedriften, og tilby nyttig kunnskap og nyttige digitale verktøy til forbrukerne.

Det nytter ikke å grave seg ned lenger. Innen to til tre år vil vi se et markert skille mellom de som lykkes og de som har feilet i det nye mediemarkedet.

Dette er en utfordring det var umulig å si nei til. GCI Communique har som uttalt mål å være det beste fagmiljøet på Digitale Media Relations (DMR), en ny fagretning innenfor PR. Med min erfaring fra digitale strategier og forbruker-PR hos Opplysningskontoret for kjøtt kan vi tilby kundene våre unike kommunikasjonssløsninger.

En jobb i GCICommunique kommer til å bli den mest spennende PR-arbeidsplassen de neste årene. Jeg er heldig som får være med fra starten.

Lurer du på noe eller ønsker et bilde, kontakt meg på mobil 930 53 555 eller e-post: tt@gcic.no