Dialogsjef er Community Manager på norsk

Da er avstemmingen klar. Over 100 stemmer er avlagt. Ett tyvetalls kommentarer og meninger postet. Vinneren ble “Dialogsjef”.

Topp 5 ble som følger:
1. Dialogsjef (15,70 %)
2. Samfunnskontakt (13,50 %)
3. Nettsamfunnsansvarlig (7,90 %)
3. Nettgartner (7,90 %)
5. Community-ansvarlig (5,60 %)

Av de 47 valgene som ble lagt ut, fikk 27 av dem stemmer. Det var et klart skille mellom de 5-6 som fikk flest stemmer og resten.

Brev til Språkrådet
Som vi har sagt i de tidligere blogginnleggene, skriver vi nå et brev til Språkrådet der vi legger frem historien og avstemningsresultatene. Deretter utfordrer vi dem på å få deres innspill på topp 5 og forhåpentlig sette en norsk standard som skal inn i ordboka.

Takk for alle bidragene! Vi holder på å legge om bloggen til WordPress versjon 2.5, så fremtidige avstemninger vil bli vesentlig mer visuelle og en del av bloggen, slik at man kan følge med på utviklingen fra sekund til sekund.

Stem på din favoritt - Community Manager på norsk

Vi har fått inn utrolig mange innspill til norsk navn på tittelen “Community Manager”, både her på bloggen vår og på Twitter. For å kunne gjøre avstemmingen så enkel som mulig har vi satt opp en Questback-avstemning. Klikk på linken under og gi din stemme. Det er åpent frem til onsdag 30. april.

Når avstemningen er over vil vi skrive et åpent brev til Språkrådet der vi presenterer de tre forslagene med flest stemmer og ber om deres vurdering.

Stem her

Det strømmer på med stemmer. Åpent i to dager til.

Akkurat nå (kl. 08:00, mandag 28. april) har det kommet inn nesten 100 stemmer. Her er foreløpig topp ti:

1. Dialogsjef 15,90 %
2. Samfunnskontakt 12,20 %
3. Nettsamfunnsansvarlig 8,50 %
4. Nettgartner 7,30 %
5. Community-ansvarlig 6,10 %
6. Nettverkskoordinator 4,90 %
7. Webkoordinator 4,90 %
8. Nettkontakt 3,70 %
9. Nettambassadør 3,70 %
10. Dialogansvarlig 3,70 %

Vern om din favoritt. Vi sender topp 5 til Språkrådet for ekspertvurdering på onsdag.

Hjelp oss å finne det beste norske ordet for “Community Manager”

I vår sak “Hvem blir Norges første webtalsmann?” i går tok vi for oss rollen som “community manager”, som vi fritt oversatte til “webtalsmann”. Selv etter en heftig debatt på kontoret om akkurat denne oversettelsen klarte vi ikke å bli enige, så vi havnet på en grei middelvei med nettopp “webtalsmann”.

Men etter at Kristine Lowe skrev et innlegg til denne saken, der også hun stilte spørsmålstegn ved at “webtalsmann” var det rette ordet å bruke, og hvor hun synes det peker mer mot tradisjonell enveiskommunikasjon enn dagens dialogbaserte kommunikasjon, ble det veldig klart for oss. Vi kan ikke slå oss til ro med “webtalsmann” lenger.

Dere bestemmer
Hva er det beste norske ordet for “community manager”? Vi tenkte at vi først får inn så mange forslag som mulig i dag, så stemmer vi i morgen. Deretter utfordrer vi Språkrådet.

Vi kan ikke tilby hverken penger eller fruktkurv til vinnerforslaget, men en stor porsjon anseelse, respekt, autoritet, heder, honnør, kred og kudos skal vi sørge for.

Bli med og utvid det norske språket! Bruk kommentarfeltet flittig.

140 tegn som endret alt

Kjært barn har mange navn. Å kvitre, skjelve, pipe, beve, erte, spøke eller tøyse med. Eller i presens partisipp - fnisende, kvitrende, dirrende, skjelvende, messende. 140 tegn eksakt! Den norske forklaringen av det engelske ordet “twitter” i norsk ordbok. Tilfeldig? Neppe!

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: “…de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk.” Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg “Tanker fra en 1000-twitter“: Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!

Demonstrer mot internettsensur, nå!

I dag, 12. mars 2008 kl. 11:00 norsk tid, startet Reportere uten grenser (RSF) en 24-timer lang online-protest mot sensur av internett. Dagen kaller de “Online Free Expression Day” der målet er å protestere mot regimer som undertrykker retten til ytringsfrihet på internett.

Ved å gå til denne internettsiden, kan du være med i en verdensomspennende online protestere mot landene som er karakterisert som såkalte internettfiender. Disse er Hviterussland, Burma, Kina, Cuba, Egypt, Etiopia, Iran, Nord-Korea, Saudi Arabia, Syria, Tunisia, Turkmenistan, Uzbekistan, Vietnam og Zimbabwe.

Reporters sans frontières, som den opprinnelig heter, er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet.

Vi i GCI Communique oppfordrer alle til delta i protesten.

Staten, ikke helt på nett

Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken “Må vise ansikt på Facebook” på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.

- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

• Er vi der målgruppen er?
• Tar vi forbrukermakten på alvor?
• Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
• Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
• Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.

Nordmenn best i verden - på internett

Ferske tall om internettilgang og -bruk kom i går, og de viser at nordmenn for første gang har høyest internettpenetrasjon i verden - hele 88 prosent ved utgangen av 2007. Samtidig er vi Europas mest avanserte brukere.

Nederland, Island og Danmark har historisk sett ligget hakket foran oss, men nå er det nordmenn som ruler nettet i følge http://www.internetworldstats.com/top25.htm

I går kunne vi også lese på Fornyings- og administrasjonsdepartementets nettsider at nordmenn er mer avanserte brukere av internett enn de fleste andre europeere. Samtidig viser statistikken fra Eurostat at generasjonskløften og kjønnsskillet er vesentlig mindre i Norge enn i EU.

For eksempel er norske kvinner vesentlig bedre representert på internett enn sine EU-søstre. Og jo eldre de er desto større er forskjellen. Det er bare 19 prosent av EU-kvinner over 55 år som er på nett minst en gang i uken, mens hele 54 prosent av norske kvinner i samme aldersgruppe.

Fortsatt er det de unge som bruker internett mest. 95 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år bruker internett ukentlig, mens 79 prosent av unge innbyggere i EU gjør det samme.

Når det gjelder bruken av internett er nordmenn også på topp. Dobbelt så mange nordmenn som EU-borgere har opprettet en nettside og lastet ned programvare fra nett.

- Statistikken viser at Norge har god og bred digital kompetanse i europeisk målestokk. Dette gir inspirasjon til det videre arbeidet med å sikre at alle har digital kompetanse, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Les hele rapporten her.

Nettverk til besvær

De er på forsiden av alle landets aviser, hver halvtime på TV og i radio med direktesendt pressekonferanse på 45 minutter fra regjeringskvartalet - i beste sendetid, kontinuerlig dekning i alle nettaviser, og 4583 blogginnlegg og nettdiskusjoner så langt i dag. Alt på grunn av et kjennskap, et nettverk! Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby har fått føle at det nettverket de har bygget opp over 20 år, slår tilbake med full kraft.

Det at norske medier setter likhetstegn mellom inhabilitet og nettverk er vel å dra det litt langt. I vår travle informasjonsalder er nettverkene limet som holder relasjonene sammen over tid og som igjen skal sikre at du over tid har større sjanse for å få f.eks jobben som barneombud.

I følge Wikipedia uttrykker nettverksbygging at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. I dette tilfellet har deltagerne klart å dra nytte av sitt nettverk, vel og bra det, men dessverre glemte de å være åpne om det i prosessen.

Som Andreas Andersen skriver i sine mediefunderinger: “Dagens it har en sak om at kvinner er like dyktige som menn til å bygge nettverk… Samme dag kjører både VG og Dagbladet forside og multisideoppslag om statsråd Manuela Ramin Osmundsens nettverksbygging… Temmelig ironisk timing!” Mildt sagt. Kanskje er det sånn at menn snakker og skryter av det, mens kvinner holder det for selv, og dermed smeller det mer når det først kommer frem fra kvinner?

Noe Clintonsk over det
Litt omformulert, men med samme budskap: “I did not have a relationship with that woman!” Noe kjent her? En ting vi lærte oss den 26 januar 1998 er å snakke sant og si det som det er med en gang. Det er i grunn hele problemet i saken. Åpenhet er en av grunnstenene i dagens nettverksbygging som foregår i alle samfunnslag og særlig på nett gjennom sosiale fora.

Osmundsen på Facebook
Jeg kan ikke la være å tenke på hvor inhabil hun hadde vært hvis hun hadde vært på Facebook. Tenk deg om hun hadde hatt 1.000 venner der? Hun ville vært død på jobbmarkedet i all fremtid. Heldigvis for henne er det kun en liten gruppe som heter “Vi som støtter Manuela Ramina Osmundsen” med svimlende to (2) medlemmer. Tenk om hun i tillegg var så freidig å ha flere enn ett (1) bekjentskap i LinkedIn? Kanskje har hun gjemt seg i de lukkede nettverkene som for eksempel Underskog? Nei, heldigvis for henne var hun fraværende der også. Nå vet jeg det, hun har selvfølgelig et hemmelig alias. Kanskje secretary007 eller myministry…

VG - en hær mot individet
Jeg kunne for et par år siden lese i VG hvordan man bygger nettverk. Med overskriften “Enkelt på nettet: Bygg nettverk, få ny jobb“. Både Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby har tydeligvis lest denne artikkel, fulgt rådene og er gode eksempler på at det virker. Jeg er ikke like sikker på at de er trofaste VG-lesere lenger.

Nettverksbygging er mer sentralt enn noen gang, både med hensyn til tilgang på kunnskap og som kanaler til å få seg nye jobber i fremtiden. Pass bare på å gjøre det synlig for allmenheten.

Ta tilbake kontrollen med orden i innboksen

Jeg fant ut at jeg hadde 4,5 Gb med informasjon i min Outlook. Det er sikkert litt i overkant av gjennomsnittet, men de fleste har mye mail og mange kontakter å holde styr på. Det kan være litt av en utfordring å finne det du skal raskt når du har 22.500 mail å lete gjennom. Jeg har funnet svaret - Xobni.

Xobni er et tillegsprogram for Outlook som rett og slett løser alle dine problemer, og gir deg tilbake makten over epostmengdene. For første gang kan jeg med hånden på hjertet si at jeg vet hvor alt er i løpet av noen få sekunder.

Husker du den mailen jeg sendte deg for noen uker siden? Kunne du sende meg den igjen? Jeg finner ikke presentasjonen som var lagt ved i den mailen du sendte - jeg husker ikke helt når? Høres det kjent ut?

Xobni lager profiler av alle som du har mailet eller fått mail fra, den organiserer alle mailene som ligger i systemet og gjør det uhyre lett å finne det du skal - med en gang. Søkefunksjonen er nemlig så rask at den starter søket idet du begynner å taste søkeord. I de fleste tilfeller har den funnet det du vil før du er ferdig med å skrive det du søker etter. For godt til å være sant? Slettes ikke.

Slik ser et typisk Xobni-grensesnitt ut. Dette er et eksempel på min kollega i GCI Communique, Fredrik Johnsen. Her får jeg all info jeg trenger om han, hva han har sendt meg, når det er sendt, statistikk over når han sender meg mailer, alle vedlegg som har vært i mailer vi har utvekslet og mer til.

Så mitt forslag til dere som leser dette - gå inn på www.xobni.com, meld dere som testere og få orden på livet igjen. Jeg fikk jeg.