Frasen er plukket fra de uskrevne reglene for sosial omgang. Den er godt brukt. Vi tar den frem overfor gamle kjente på gaten, overfor støvsugerselgere som kommer på døren og til og med overfor familie og venner innledningsvis i telefonsamtaler.

Alle vet at frasen er en hvit løgn. Men den kan være et behagelig middel for å skape nødvendig distanse  i relasjoner, som ikke er tette. Grenser skal vi ha og vi skal få tegne dem som langt unna oss selv, som vi ønsker.

Det kan derimot være skummelt, hvis frasen blir fremstilt som sannhet på hjemmebane – eller blant nære venner – hvis virkeligheten er en helt annen. Det kan være vanskelig for alle parter med en mur av taushet rundt det som ikke er ”bare bra”. Ikke minst for den det gjelder, kan løgn og stilltielse bli en slitsom øvelse. Hvem skal vi fortelle om våre mørkeste tanker om det ikke er til kjæresten, faren, søsteren eller bestevennen?

Nå viser det seg imidlertid at nordmenn tør opp. Ifølge en ny undersøkelse TNS Gallup har gjort for Sosial- og helsedirektoratet, mener ni av ti at de vil være åpne mot familien om psykiske problemer. Undersøkelsen dokumenter at vi blir stadig mer åpne, ettersom rundt 10 prosent flere enn i fjor ville fortelle om problemene sine. I årets undersøkelse vil også åtte av ti være åpne overfor vennene sine.

Og godt er det. Overfor familie og venner vil vi gjerne fortelle. Overfor klassekameraten fra barneskolen eller sektmedlemmet på misjonstur, forbeholder vi oss retten til å kvittere ”Takk, bare bra”.