Mange vil mene det er ”on a need-to-know basis” – og knapt nok det. Google vil derimot gjerne ha stoff om naboens lidelser. Cleveland Clinic har nemlig inngått et samarbeid med Google om en lukket elektronisk tjeneste for pasientjournaler. 1 500 til 10 000 pasienter fra Cleveland Clinic har allerede takket ja til å overlate sine mest private opplysninger i søkeverktøy-selskapets hender. Med rett passord kan disse pasientene bruke mail og gjøre søk, samtidig som de sjekker hvilket år de foretok brokkoperasjonen. Hvordan i all verden gikk de med på dette?

Vi undres selvfølgelig når DVD-Jon, VHS-Lars og de andre i gjengen vil finne hacken og godte seg med stor helsepornografi. Om dine mest sensitive opplysninger ligger frittsvevende på nett, kan hverdagen bli relativt slitsom. Tenk deg at din fremtidige arbeidsgiver diskvalifiserer deg fra drømmestillingen etter en snei innom Google for å telle antallet sykedager. Forsikringsselskapet ditt lar kyssesyken, som slo deg ut en måned i tenårene, utgjøre spikeren i kisten for å tegne livsforsikring. Regjeringen finner ut at du har spist for mange lykkepiller til å bevege deg fritt på gaten, med muslimsk bakgrunn i tillegg, blir du klassifisert som en trussel for rikets sikkerhet. Daten din fordunster etter en surf på din genitale sykdomshistorikk, og så videre, og så videre.

Skeptisk
Denne vennlige kostnadsfrie gest fra verdens absolutte nettsøk-ener gjør oss dessuten mistenksomme. Vi lukter fremtidig salg av nettannonser til markedsførere med litt for treffsikker og litt for privat informasjon om konsumenten. Og teknologibransjen representerer ikke akkurat kontinuitet på eiersiden. Er det helt utenkelig at Google går over på nye hender? Eventuelt blir delt opp i ulike selskaper med noen deler av virksomheten solgt eller lagt ned og noen av de opprinnelige oppgavene, som for eksempel å være hotell for pasientjournaler, glemt? At de engang rådende retningslinjene blir veiledende, og at noen glemmer å oppdatere på sikkerhetssiden? Det er mulig resonnementet blir mye fri fantasi. Også private selskaper følger lover og regler.

Fra min mave roper likevel en liten stemme: Minside.no. For jeg vil gjerne ha tilgang på journalmappa mi, men på det offentliges servicekontor på nett. Så får det heller gå noen lysår før Fornyings- og administrasjonsdepartementet får pasientjournalene sikkert og trygt på nett. For naboens journal vil jeg ikke se noe til. Så hold tarmslyngen Deres for Dem selv.

Vil Ullevål sykehus slenge seg på samme type samarbeid?