Sus over russen

En russebuss fra Bærum har samme musikkanlegg som Metallica har brukt. Det trengs fire mobilkraner for å montere det opp, og politiet noterte 40 klager den første timen det ble brukt. Støynivået inne i bussene på en Tryvannsfeiring kan nå opp i over 120 desibel.

 

- Vi vet om flere som skadet hørselen under fjorårets russefeiring, forteller årets russepresident Sindre Skoglund.

 

Vi tror han. Med dagens russebussanlegg må ørene formelig flagre i desibeltornadoen. Selgere av høreapparater bør rette markedsføringen direkte mot ferske artianere. - Skulle det være litt hørsel kanskje? - Hæ? Kanskje de skal stå klare med måleapparatene på vei ut fra Tryvann. Noen hjemme da? Tror ikke det. På konserter velger vi selv om vi vil rocke inntil høyttaleranlegget lengst fremme ved scenen eller chille i tinnitus-fri sone med ølen bak i lokalet. Russen derimot klatrer ut og inn av busser med øredøvende takstøy.

 

Men den russ som har dårlig hørsel etter russefeiringen i år, kan skylde seg selv.

 

Årets russ fant nemlig ørepropper i lommen, da de pakket ut russedressene sine. Hørselshemmedes Landsforbunds ungdom, RokEvent, samt sponsorene Russeservice og Peltor la nemlig ørepropper i lommene i alle dressene, vel vitende om at de da også ble med på festen. Kampanjen ”Russ mot sus” skal redde purunge russeører.

 

 

Forresten andre som vil leie Metallicas lydanlegg? 400 høvdinger, takk.

Dialogsjef er Community Manager på norsk

Da er avstemmingen klar. Over 100 stemmer er avlagt. Ett tyvetalls kommentarer og meninger postet. Vinneren ble “Dialogsjef”.

Topp 5 ble som følger:
1. Dialogsjef (15,70 %)
2. Samfunnskontakt (13,50 %)
3. Nettsamfunnsansvarlig (7,90 %)
3. Nettgartner (7,90 %)
5. Community-ansvarlig (5,60 %)

Av de 47 valgene som ble lagt ut, fikk 27 av dem stemmer. Det var et klart skille mellom de 5-6 som fikk flest stemmer og resten.

Brev til Språkrådet
Som vi har sagt i de tidligere blogginnleggene, skriver vi nå et brev til Språkrådet der vi legger frem historien og avstemningsresultatene. Deretter utfordrer vi dem på å få deres innspill på topp 5 og forhåpentlig sette en norsk standard som skal inn i ordboka.

Takk for alle bidragene! Vi holder på å legge om bloggen til WordPress versjon 2.5, så fremtidige avstemninger vil bli vesentlig mer visuelle og en del av bloggen, slik at man kan følge med på utviklingen fra sekund til sekund.

Stem på din favoritt - Community Manager på norsk

Vi har fått inn utrolig mange innspill til norsk navn på tittelen “Community Manager”, både her på bloggen vår og på Twitter. For å kunne gjøre avstemmingen så enkel som mulig har vi satt opp en Questback-avstemning. Klikk på linken under og gi din stemme. Det er åpent frem til onsdag 30. april.

Når avstemningen er over vil vi skrive et åpent brev til Språkrådet der vi presenterer de tre forslagene med flest stemmer og ber om deres vurdering.

Stem her

Det strømmer på med stemmer. Åpent i to dager til.

Akkurat nå (kl. 08:00, mandag 28. april) har det kommet inn nesten 100 stemmer. Her er foreløpig topp ti:

1. Dialogsjef 15,90 %
2. Samfunnskontakt 12,20 %
3. Nettsamfunnsansvarlig 8,50 %
4. Nettgartner 7,30 %
5. Community-ansvarlig 6,10 %
6. Nettverkskoordinator 4,90 %
7. Webkoordinator 4,90 %
8. Nettkontakt 3,70 %
9. Nettambassadør 3,70 %
10. Dialogansvarlig 3,70 %

Vern om din favoritt. Vi sender topp 5 til Språkrådet for ekspertvurdering på onsdag.

Hjelp oss å finne det beste norske ordet for “Community Manager”

I vår sak “Hvem blir Norges første webtalsmann?” i går tok vi for oss rollen som “community manager”, som vi fritt oversatte til “webtalsmann”. Selv etter en heftig debatt på kontoret om akkurat denne oversettelsen klarte vi ikke å bli enige, så vi havnet på en grei middelvei med nettopp “webtalsmann”.

Men etter at Kristine Lowe skrev et innlegg til denne saken, der også hun stilte spørsmålstegn ved at “webtalsmann” var det rette ordet å bruke, og hvor hun synes det peker mer mot tradisjonell enveiskommunikasjon enn dagens dialogbaserte kommunikasjon, ble det veldig klart for oss. Vi kan ikke slå oss til ro med “webtalsmann” lenger.

Dere bestemmer
Hva er det beste norske ordet for “community manager”? Vi tenkte at vi først får inn så mange forslag som mulig i dag, så stemmer vi i morgen. Deretter utfordrer vi Språkrådet.

Vi kan ikke tilby hverken penger eller fruktkurv til vinnerforslaget, men en stor porsjon anseelse, respekt, autoritet, heder, honnør, kred og kudos skal vi sørge for.

Bli med og utvid det norske språket! Bruk kommentarfeltet flittig.

Hvem blir Norges første webtalsmann?

Er du i ferd med å utdanne deg og vil ha en jobb for fremtiden? Da tror flere av oss i GCI Communique at en kombinasjon av kommunikasjonsfag og kjennskap til nettkultur vil være et godt tips.

I USA har rollen som “community manager”, som vi fritt oversetter til webtalsmann, tatt av de siste årene. Personligheter som Lionel Menchaca fra Dell (en kunde av vårt moderselskap GCI Group globalt), Connie Bensen i ACDSee og Jeremiah Owyang i Forrester Research, er bare tre personer som er med å forme samtalen på nett. Alle disse opererer med fullt navn, men er likefullt ansatt på heltid for å representere sine arbeidsgivere.

Av frykt for å tråkke noen på tærne, har jeg enda ikke sett noen slike personligheter i Norge, og jeg er spent på hvilket børsnoterte selskap som er det første som ansetter en dedikert person som lytter, påvirker og engasjerer i samtalene på nett. Ja, jeg er fullt klar over at Opera har sitt eget samfunn, MyOpera.com, med mer enn en million medlemmer, og gjengen i NRK Beta er både innovative og godt synlige, men så vidt jeg vet har ingen norske selskaper ansatt en person som aktivt kommenterer i fora, følger med på blogger og administrerer grupper på Facebook på vegne av et selskap.

Er det noe som er helt sikkert, er det at det snakkes om norske bedrifter i nettsfæren. Men tar bedriftene denne samtalen på alvor? Som så ofte nevnt er første skritt i en digital strategi å lytte, både til hva samtalene dreier seg om, men også hvor samtalen føres, hvem som deltar, og hvordan språket er. Norske bedrifter vet at det snakkes om dem, men det virker som de er usikre på hvordan de skal takle denne samtalen.

Jeg vet at minst ett stort norsk selskap har begynt å snuse på en slik ansatt, men spørsmålene er mange. Hvilken avdeling skal en slik stilling tilhøre? Hvem skal personen rapportere til? Hvor stor grad av frihet skal stillingen ha? Hvordan skal informasjonsplikten i forhold til for eksempel Oslo Børs ivaretas?

Vi i GCI Communique følger denne utviklingen tett, og kommer gjerne med råd til bedrifter som enten ønsker å få bedre oversikt over samtalen eller som vurderer å ansette en dedikert webtalsmann.

Oppfordrer Jens Stoltenberg til nettengasjement

I dagens utgave av Dagbladet oppfordrer journalist Bente Kalsnes Jens Stoltenberg til å kaste seg ut i nettsamtalen, og sitert i saken er GCI Communiques seniorrådgiver Marius Eriksen.

Flere ganger siden vi startet denne bloggen har vi etterlyst større engasjement på nett fra staten, kommuner og politikere. Det er nettopp dette Dagbladet tar opp i sin sak i dag også, og nevner Sveriges utenriksminister og ivrig blogger Carl Bildt og den britiske statsministeren Gordon Brown, som nylig opprettet sin egen Twitter-konto.

Marius legger ikke overraskende vekt på hvordan bedrifter og offentlige institusjoner bør gå frem for å få oversikt over hva som skrives om dem i nettsfæren. Å lytte er første skritt i GCI Communiques strategi, noe også Marius fokuserer på. Det er ikke sagt at alle selskaper eller politikere bør blogge, men alle bør vite hvem som skriver om dem, og hva de skriver. Først deretter kan de bestemme seg for hva de skal gjøre videre. Dette er temaer vi både har snakket om med mange kunder og skrevet om her på bloggen, og noe vi kommer til å fortsette med.

Kjøper du deg god samvittighet?

Det brukes milliarder av kroner i Norge for å kjøpe seg god samvittighet, og da tenker jeg ikke på alle støttemedlemmene i Sats og Elixia. Jeg tenker på alle pengene som brukes på markedsundersøkelser, kundetilfredshetsmålinger, spørreundersøkelser og kundesentre. I følge Norsk Markedsanalyse Forening omsatte analysebransjen i 2006 for 800 millioner kroner. Med samme årlige vekst som tidligere bør de bikke milliarden i løpet av året. I tillegg brukes det mye penger  på kundesentra hos mange store og kjente bedrifter i Norge. Min påstand er at dette i stor grad avlatspenger.

Det er viktig å kjenne kundene og å vite mye om målgruppene sier du? Helt enig. Men, for det første er ikke bedriftene spesielt flinke til å bruke dataene. Hvor mange er det som systematisk bruker klagene til kundesenteret til produktutvikling, publisering på Internett eller til dialog med omverdenen?

For det andre, og det er det viktigste, anonym innhenting av data fra anonyme forbrukere, fritar bedriften fra å snakke direkte med kundene sine.  Er de redde for kundene? Begynner bedriftene å se seg litt rundt, så snakkes det allerede i dag masse om dem på nettet, for eksempel på blogger, diskusjonsfora og Facebook. Dette er en gullgruve av tilbakemeldinger til bedriften om hvordan de skal få et bedre forhold til kundene sine. De har faktisk mulighet til å snakke med dem direkte, hele tiden.

Moderne forbrukere vil bli tatt på alvor og lyttet til. Det koster selvfølgelig tid og ressurser å være tilstede i samtalen på nettet. Men jeg er sikker på at det er en god investering i det bedriften faktisk lever av, kunden! Og at det finnes penger er det vel ikke tvil om. Det er ingen grunn til å betale tiende til analysekirken uten grunn.

Dessuten tror jeg at bedre kjennskap til kunden også vil gjøre deg til en bedre og smartere innkjøper av analysetjenester. Hvorfor skal de sitte med all kunnskapen om bedriften din?

Kan vi lette samvittigheten din på en bedre måte?

Lett å lure?

Ble ringt opp i dag av en søt svensk stemme som ringte fra Bedriftsoket.no. Hun lurte på om jeg ville få resultatene fra den siste søkerapporten. Tja, jo, men hvilken rapport snakker du om og hva er grunnlaget, spør jeg. Vi har gjort en analyse av hvem som har søkt etter dere eller de søkeordene dere har hos oss, innenfor de siste 12 månedene, sier stemmen. Ja vel sier jeg, men vi har bare eksistert i 6 måneder!

Foto: Scanpix

Jaha, sier stemmen, men dere het kanskje noe annet før? Jo da, vi har til dels videreført et tidligere selskap, sier jeg. Ja, akkurat og da kan jeg fortelle deg at dere kommer veldig godt ut av det. Dere ligger godt over bransjesnittet med over 200 treff per. måned og med mange unike brukere, sier stemmen. Du vet hva unike brukere er? Ja, det gjør jeg, sier jeg. Det er kjempebra, sier stemmen.

Du, kan jeg se den rapporten, spør jeg. Njææ, det er noe vi har her, svarer stemmen. Er det forresten riktig det som står om dere i katalogen, spør stemmen? Nei, sier jeg, det er info om et selskap som er lagt ned og kontaktmailen eksisterer ikke lenger. Næhei, da endrer jeg det. Tar det bare fra nettsiden deres, sier stemmen.

Vil du ha flere søkeord? Ja, de som ligger der er ikke riktige, sier jeg. Nei da legger inn flere der også. Du, trenger dere flere kunder, spør stemmen. Ja, vi er alltid på jakt etter spennende oppgaver, sier jeg, men de får vi nok ikke fra Bedriftsøket.no. Flott, for vi har akkurat fått vite at vi er blitt hovedsponsor til fotball-EM og da har vi et kjempebra tilbud…..bla,bla,bla.. har dere noe konkurrenter…bla, bla….noe skikkelig store…..bla, bla, bla, (hun trenger flere prospects) ….sier stemmen.

Du nå må vi nesten avslutte, sier jeg (hun sa hun skulle bruke 2 minutter av min tid). Kan du ikke sende meg informasjon, så ser jeg på det, spør jeg. (I overkant høflig, vil mange si). Jo, nå sender jeg deg en bekreftelse på det vi har avtalt og så ringer jeg deg om 2 min, så er vi klare, sier stemmen. Vi har ikke avtalt noe, tenker jeg. Får mail med klar beskjed om å skrive OK og returnere den så raskt som mulig. Det vil koste meg kr 3990 ekskl. mva.

Stemmen ringer etter 2 min. Jeg tar den ikke. Telefonen ringer igjen. Jeg tar den ikke, men svarer på mailen at vi ikke er interessert. Det blir stille…… Det finnes visst en nettside som heter Lettlurt.no. Kanskje de er interessert i en oppføring i Bedriftsøket.no?

Gjøre selv, når det passer meg

Siterer vi en toåring i sin verste trassalder? Eller er det sjefspsykopaten vi har fått i tale? Ingen av delene. Det dreier seg om kunnskap om det moderne mennesket i en digital tidsalder. For å ta et eksempel. Det viser seg at halvparten av de som slutter å røyke på slutta.no er røykfrie, før det har gått en måned. Hvorfor?

1. Folk vil ordne selv.
   Ovenfraogned-beskjedens tid er over. Alle vet at det er usunt å røyke. De som eventuelt slutter på kommando, tilhører en svært liten og utdøende selvreduksjonistisk krets.
2. Folk vil delta.
   Det spøker for den klassiske holdningskampanje-annonsen. Et ferdigspikret budskap som roper mot massene i farger og tekst, uten mulighet for at publikum kan kommentere eller gi et tilsvar i skriftlig, lyd- eller bildemessig form. Eventuelt skrive sin egen blogg.
3. Folk vil gjøre det, når det passer for dem.
   Stengte dører er ikke noe for dagens menneske. Da går vi heller på nett. 24-timerstjenester er en varm velkomst til alle som ikke har tid til – eller ikke vil delta i klamme gruppesamtaler på offentlige kontorer. Ikke minst fordi røykesuget har en tendens til å komme oftere enn en kurskveld i  uken.

På slutta.no finner røykeren et eget univers, hvor han eller hun kan logge seg på, skrive av seg røykesuget i egen dagbok eller i debatt med andre og teste eget motivasjonsnivå. Røykeren kan også tipse en venn om tilbudet og se egen røykestopp heve ”sparte røykekroner”-søylen på forsiden. Helt til røykeren ikke trenger nettstedet lenger og finner et nytt sted – som røyker eller ikke-røyker.

140 tegn som endret alt

Kjært barn har mange navn. Å kvitre, skjelve, pipe, beve, erte, spøke eller tøyse med. Eller i presens partisipp - fnisende, kvitrende, dirrende, skjelvende, messende. 140 tegn eksakt! Den norske forklaringen av det engelske ordet “twitter” i norsk ordbok. Tilfeldig? Neppe!

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: “…de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk.” Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg “Tanker fra en 1000-twitter“: Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!